Infinity, født 21. april 2009
Lammet som ikke ville dø
Dette er historien om en liten sau som ikke skulle overlevd. Dette er historien om hvor lite innsats som skal til, for å gjøre en stor forskjell i et lite liv på 960 gram sau og hvor mye et sånt lite liv gir tilbake, når det bare får sjansen.
Dette er ikke historien om et kjæledyr eller en spesiell truet rase eller en super stamme eller truet dyreart. Det er bare historien om en sau. En helt vanlig sau.
En helt vanlig sau, som fikk en sjanse. La oss se hva hun klarer å få til, ved at hun fikk den sjansen. Historien begynner nederst.
2017
Infinity fikk en gutt og ei jente i år. Hun fikk et tredje lam også, men det døde under fødselen. Gutten har reist, men jenta har blitt her hos oss. Årets er siste kull vi får av Infinity, det er nemlig bestemt at hun blir pensjonist fra i år. Hun ble bestemor til lammene til Nadja i år, så nå få døtrene overta jobben.
Hun heter Kelly og skal få bli her, ettersom hun er fra siste kull vi får av Infinity.
Nadja har blitt ei praktfull jente. Hun fikk ett lam i år, som eneste åring kunne vi ikke sette henne helt alene. Nadja klarte jobben og har blitt en stødig og rolig sau.
2016
Infinity fikk ei jente i år. Hun heter Nadja og skal få bli her, ettersom hun er fra siste kull vi fikk av Storebror.
2015
Infinity fikk en flott gutt på 4 kg i år
2014
Uvisst av hvilken grunn, så bar ikke Infinity lammene helt fram i år. Hun fikk to halvferdige fostre tre dager etter termin. Det betyr at hun får fri i sommer og kan gå sammen med Netti, Bente, Ester og Birgit, som ikke ble bedekket i høst.
2013
Igjen fikk Infinity 2 lam, hvit vær 3,7 kg og svart søye på 3,0 kg.
2012
Infinity fikk to fine lam 17. april og hun er flink mamma, svarer når de roper og hyler når hun ikke finner dem. Sønnen 52712 Ivar ble kåret 6. oktober, på landbruksdagen på Austrheim. Han fikk dommerpoengene 7-8-8-8-(sum 31) Det er ikke ille for et kopplam, å allerede 3 år gammel produsere et kåringslam, som til og med er tvilling.
2011
Infinity fødte 27. april og fikk to søte jenter på 2,8 og 2,2 kg. Total vekt tilsvarende over 5 ganger det hun selv veide da hun ble født. Hun er flink og passer på begge to og de lærer av mor og spiser i forhekken.
Vi veide lammene før vi kjørte dem opp til Svena. Da var de hhv 10,1 og 8,4 kg. Det betyr at mamma Infinity har nok melk.
2010
Infinity har blitt ei flott søye. Fremdeles er hun "hakk-i-hæl" med oss når vi går på beitet, men det er naturlig, vi er jo forsterforeldrene.
Høsten kom og de fleste lammene reiste. Noen ble igjen en måned til og jenta til Infinity var på beitet sammen med lammene hun kjente, mens mor ble flyttet til beitet ved fjøset. De kunne se og høre hverandre og det var visst greit nok. Jenta var voksen nå. Så kom bilen og hun forsvant...
Infinity og lammet fikk gå på samme beite som bøttelammene, så de fikk litt ekstra godbiter og vi kunne holde øye med dem. Ikke for at det var nødvendig, Infinity var flink mamma hele tiden, lammet fulgte henne og de hadde god kontakt med hverandre.
Infinity lammet 19. april. Hun fikk jo ikke oppleve noe kjærlig morsomsorg fra moren Rosalinn eller en annen sau og ikke går sauer noe barselkurs heller. Likevel visste hun nøyaktig hva hun skulle gjøre, humret og slikket, humret og slikket. Vi var der bare som en ekstra trygghet og så på. Lammet veide 2800 gram og det er helt akseptabelt for et bøttelam som ikke har fylt ett år ennå.
Så liten som hun var, bøttelam og det hele, så var vi "sikker på" at hun ikke kom i brunst tidsnok til å bli bedekket. Vi tok feil...
Det ble en tøff første vinter for henne. Snøen lavet ned og det var umulig å bevege seg ute på beitet, det var kun noen tråkk å gå i fram og tilbake mellom fjøs og frukthagen. De holdt for det meste til under trærne om dagen, kom inn for å spise og gikk så ut og la seg igjen.
2009
Vinteren kom og med det inneforing. Fordi hun var så liten, måtte hun ha hjelp til å rekke opp til forbrettet og da ble det en krakk. Den var såpass stor at det var plass til Mona også og de passet godt på at ingen andre tok plassene deres.
Hun vokste jevnt og trutt og fant plassen sin, nederst i hierarkiet. Hun var flink til å følge flokken, selv om det nok var tøft i begynnelsen hele tiden å bli skjøvet ut. Det hjalp mye at hun lærte seg å lytte etter lyden av mormor Gro sin bjelle. Onkel Anders syntes ikke det gjorde noe at de hadde en sånn liten tass på slep.
Hun fikk noen dagers tilvenning, med 'lammesil', som gjorde at kun de minste lammene kunne følge etter henne helt inn. Det tillot henne fritt å gå inn til lammemüslien og kald Cultura på flaske, - og ut igjen, hele dagen. Vi hang opp en varmelampe i fjøset. Hun fant fort ut hva den var godt for og etter det kunne hun ligge ute i fjøset om natten også. Vi stengte henne fremdeles inne om natten i begynnelsen, men etter hvert lot vi henne gå ut og inn som hun ville. Om dagen fulgte hun Trine og datteren hennes, Eva, som ikke var aggressive mot henne og om natten sov hun alene under varmelampen i fjøset. Om morgenen ropte hun på de andre og Eva svarte. Etter hvert fulgte hun flokken om natten også og gikk i fjøset og drakk og spiste når søyene ville hjem til middagshvilen sin eller de var i nærheten av fjøset. Etter hvert som hun har blitt større, har selvtillitten og livsviljen steget i takt med mankehøyden og hun en den tøffeste, minste lille sauen i fjøset!
Når vi var sikker på at hun skjønte poenget med flasken og at den alltid stod på samme plass, fikk hun gå ute med sauene hele dagen og ble stengt inne i kjelleren om natten. Hun hørte oss over hodet og det var den eneste måten vi fikk henne til å hvile ordentlig.
Etter en tid kunne hun gå over på kald surmelk og vi laget en modifisert lammebar, som var lettere å flytte og det var lettere å se hvor mye hun drakk.
Hun var aldri langt unna.
Hun diltet etter og prøvde å kopiere det de andre gjorde. Lærte at hun ikke skulle gå for nære de store, men at de små var morsomme å leke med.
Nessemaskin sin lammebar fungerte utmerket, men er litt i største laget for ett lam. Så vi satte et mindre mål oppi og fylte litt sand i bunnen, for å stabilisere den.
Søsteren til Infinity druknet i bekken og vi hadde et håp om at moren da ville ha det andre lammet sitt, som nå var både frisk og rask, men Rosalinn var overhode ikke interessert. Ikke Infinity heller!!
Så forsøkte vi med førstegangsfødende Trine rett før hun fødte sitt eget lam. Hun elsket minisauen som var mindre enn halvparten av hennes eget lam i vekt, men mer enn dobbel så rask til beins. Infinity ville ikke ha noen saue-mamma. Infinity skulle bli på badet
På tur. Vi gjorde iherdige forsøk på å sosialisere henne, så hun forstår hun er en sau, helt fra starten. 3 dager gammel veide hun 960 gram.
Hver dag var vi ute med henne i flere omganger, for at hun skulle få hilse på de andre lammene. Litt sjenert i begynnelsen og fryktelig redd for at vi skulle forsvinne, men tøffere etter hvert.
Etter to forsøk, der hun begge gangene ble banket av søyen, var vi nær ved å gi opp. Så hun flyttet inn på badet, mens vi ventet på en ny sjanse.
Storesøsteren kom først og var raskt på beina. Infinity kom litt etterpå og var klart mindre og svakere. Vi tok dem alle tre inn i fjøset og forsøkte hjelpe henne på beina, men moren ble aggressiv og vi ble nødt til å velge. Rosalinn og det brune lammet ble sendt ut på beitet igjen.
